Averøya

Dyrekjær som jeg er, er jeg ikke vond å be når noen trenger dyrepass. Så da et vennepar skulle til Trondheim og IKEA for en dag, så ble det Averøya og hundpass på meg. Været var så som så, men det la ingen demper for dagen igår. Dagen begynte med tur sammen med en arbeidskollega som bor på Sveggen.

Derfra gikk vi først tur til Røeggen:

 Her er det også reist en minnemarkering kalt Stille Rom:

 Så gikk turen til Kronborg Marina:

Så måtte Ann Jorunn på jobb, så da gikk turen videre for Milo og meg. Vi utforsket Øksenvågen, hvor vi havnet på en Stikk ut tur rundt Øksenvågrompa:

 Men på grunn av det våte føret, ble det til at vi ikke kom oss helt ut til selve posten. Men vi kunne se den fra der vi sto:

 Og som du ser, måtte Milo ha tunga rett i munnen:

Så gikk turen innom der hvor Ylvis brødrene har satt opp Averøya skiltet sitt:

 Og vi tok oss en tur ned til vannkanten, hvor det blåste ganske så kraftig:

Men dette la ingen demper på turen. :-)

 

Etter disse to turen på tilsammen ca 4 timer, trengte Milo gutten en liten hvile:

 Men så bar det ut på tur igjen, og etter ca. en 2 timers kveldtur, hadde Milo behov for en dusj. Var vist ikke helt det han likte best:

 Og etter all denne turgåingen skulle en tru at Milo var fornøyd, men nei da. Da var det tid for litt leking:

 Ikke noe å si på energien til denne klumpen. :-)

Knutsliøya

Hadde egentlig planer opp opp en tur til foten av Kalkinn sammen med Rigmor idag. Opp en dal som heter Haremsdalen, en "topp" på 650 meter. Men på grunn av at Rigmor ikke kunne lell, ble turen satt på vent. Får ta den turen en annen dag. Drømmen er jo også at en gang i fremtiden kan jeg stå på toppen av Litj-Kalken og kanskje tilslutt også Stor-Kalkinn! Men i kveld ble den en lettere og kortere tur inn til Knutsliøya. Da ble også mamma med på tur. :-)

Turen begynner opp ved ca. 100 meter etter at du passerer Torske bru oppe på Grøa. Stien er fin merket og det er god plass til å parkere bilen der;

Var ikke så store utfordring å gå denne turen, så denne passer fint for alle. Fikk heller ikke den store utsikten når vi kom fra, men noen bilder fra Driva elva og ett gammelt hus som var i ruiner ble det:

Huset i Knutsliøya var en husmannsplass fram til 1948, bare grunnmurer til stua og fjøset nå står igjen. Området rundt huser er nå helt tilgrodd, men er en idyllisk perle nær Driva elv.. Første nevnte bosetning skriver seg tilbake til 1768 og grunneier hatt krøtter i området fram til ca. 1988.

Siden mamma også ville være med på tur, noe som var koselig. Måtte det et bilde til av henne også:

 Så tok mamma noen bilder av meg, ei hulder i skogen som ho kalte det:

Når vi skulle hjem igjen begynte vi å snakke om han bestefar og tenkte tilbake på den måten han bestandig gikk på. Hendene på ryggen og lette steg. Og plutselig begynte mamma å gå akkurat likens:

Mamma fant ut at det var godt for ryggen, så kanskje det var litt mer til måten bestefar gikk på enn bare for å gå sånn?

Ellefstolen

Fikk litt blod på tann i går etter turen på Grønnsletta, så på kvelden ble det nok en tur. Skrev en melding til en gammel arbeidskolega og ba om veibeskrivelse. Men Rigmor så sprek som ho er, ble likså greit med på turen. Så da gikk vi opp på Ellefstolen. Var litt vanskelig å finne stien, men etter litt sakte kjøring fant vi den;

Så gikk turen oppover langs fjellsia til Hovsnebba, litt av en steinside;

 Da vi kom opp på toppen, var utsikten HELT utrolig!! Prøvde meg så langt ut på kanten som jeg følte meg trygg:

 Så måtte det sølvfølgelig ett bilde til av Rigmor og meg sammen:

Så var det på tide med bilder fra selv selv utsikten. Her ser vi ned på kirkegården hvor bestefar og bestemor ligger:

 Så såg jeg helt over til Grønnsletta, der hvor jeg var tidligere på dagen. Lagt i det fjerne på dette bildet kan du se den grønneflekken jeg var på:

Så noen oversiktbildet over selve Sunndalen både opp og ned, til og med Sunndal Verket;

 Tok også dette bildet hvor du ser rett ned fra utsiktsplassen vi sto på. Ganske så rett ned?

Ellefstolen var en fin kveldstur, det er ca 250 meter opp til selve toppen. Gikk greit å gå oppover, men ganske bratt enkelte plasser når en går ned igjen. Brukte trær og greiner for å holde meg fast i. Men jeg kan helt klart anbefale turen til andre.

Grønnsletta / Vassdalen

Sunndalen har mange fine turområder og veldig mange av dem har jeg ikke vært på. Så i går tenkte jeg at dagen var kommet for å endelig komme meg opp på Grønnsletta (en grønn flekk ett stykke oppi fjellet). Har nå i disse dager hørt at det egentlig ikke kalles Grønnsletta, men at navnet vist nok er Vassdalen. Vet ikke helt hva som er rett jeg, men jeg har i allefall vokst opp med at navnet er Grønnsletta. Så da kaller jeg den grønne flekken for Grønnsletta. Det var en varm dag å gå på, men tanken var at jeg i allefall skulle komme meg opp dit en gang om ikke annet.

Så da var det bare å tråkke i vei da, her er ett bilde før jeg kom helt inn i bare skog;

Så var det bare og vandre videre oppover. Kom til slutt opp til ett skilt hvor det sto Toppen på. Denne stien fører vist nok opp til selve Hammertoppen;

Men jeg skulle videre på denne stien. Lurert mange ganger på om jeg kom fram for jeg følte jeg bare så skog, og at jeg aldri kom opp på noe topp;

Men etter ca. en time med vandring kom jeg opp på toppen. Svett, men blid og fornøyd. Og litt stolt for at jeg faktisk kom meg opp. :-)

Her er noen flere bilder av en flott utsikt.

Skrev meg også inn i boka for første gang;

Som dere ser står det Vassdalen på boka og Grønnsletta er streka over.Men jeg kaller det som sagt for Grønnsletta jeg.
Grønnsletta er på 400 meter oppi fjellsiden "Hammertoppen", vet ikke helt om det er det fjellet heter. Men det er det navnet jeg har hørt folk har brukt.
Det er en veldig fin tur opp dit, men bratt og enkelte kan det være litt vanskelig å komme seg opp. Men det går helt greit bare en finner en grein eller en stein og holde seg fast i. Jeg synes turen opp gikk greit, selv om det var der det var mest slit. Mens turen ned føltes veldig bratt enkelte plasser og det var da litt vanskelig å gå. Om jeg kommer til å gå opp dit igjen vet jeg ikke, men det er helt klart en fin tur å i allefall ha gått en gang i sitt liv.

Tingvoll

Idag var det salg hos butikken Trio Blomster og Gaver, så da tenkte mamma og jeg at vi skulle dit på handel. De hadde da noe fint, men ble ikke til av vi la igjen noen penger der. Men det la ingen demper på turen det, for vi tok heller en liten sightseeing på gravplassen til oldefar og oldemor Aasprong. Har nemlig ikke vært der før og da var det kjekt å endelig få sjå hvor det var. Gravplassen der var virkelig noe for seg selv, stille og rolig rundt hele området og en fantastisk utsikt i tillegg.

Siden det var første gang jeg var på gravplassen tok jeg ett bilde av gravstøtta også.

Så på veien hjem igjen tok vi en liten omvei om Vågbø. Prøvde å ta bilder derfra også, men det ble litt store avstander. Fikk til ett bilde fra bilen da, ser jo litt hvor fin det er på det;

Også etterhvert møtte vi på et par traktorer som jobbet med skogrydding.

Uvant å se slikt på veien for meg, så jeg tok likså greit et bilde fra bilen for å dokumenter det også.

Så alt i alt var det en fin tur på Tingvoll. ;-)

Kveldstur og gode gjerninger

Kvelden startet med en sykkeltur rundt Nordlandet og Dale. Det var en forfriskende tur og så koselig å treffe på dyr ute i naturen;

Etter denne turen, skulle turen gå videre til Kvernberget, men da fant jeg denne i veien;

Da ble det å prøve og finne eieren av denne. Fikk til slutt tak i ei ungjente som het Malin, hun ble først overrasket over at jeg ringte. Ho var nemlig ikke klar over at ho hadde mista lommeboka si, men ble veldig glad og lykkelig når det gikk opp for henne. Så dette var dagens gode gjerning. Og så gikk da turen til Kvernberget. Litt kjølig på topp, men en flott tur allikevel. Tok dette bildet på toppen, her ser du Kristiansund i solnedgang;