Hadde egentlig planer opp opp en tur til foten av Kalkinn sammen med Rigmor idag. Opp en dal som heter Haremsdalen, en "topp" på 650 meter. Men på grunn av at Rigmor ikke kunne lell, ble turen satt på vent. Får ta den turen en annen dag. Drømmen er jo også at en gang i fremtiden kan jeg stå på toppen av Litj-Kalken og kanskje tilslutt også Stor-Kalkinn! Men i kveld ble den en lettere og kortere tur inn til Knutsliøya. Da ble også mamma med på tur. :-)
Turen begynner opp ved ca. 100 meter etter at du passerer Torske bru oppe på Grøa. Stien er fin merket og det er god plass til å parkere bilen der;
Var ikke så store utfordring å gå denne turen, så denne passer fint for alle. Fikk heller ikke den store utsikten når vi kom fra, men noen bilder fra Driva elva og ett gammelt hus som var i ruiner ble det:
Huset i Knutsliøya var en husmannsplass fram til 1948, bare grunnmurer til stua og fjøset nå står igjen. Området rundt huser er nå helt tilgrodd, men er en idyllisk perle nær Driva elv.. Første nevnte bosetning skriver seg tilbake til 1768 og grunneier hatt krøtter i området fram til ca. 1988.
Siden mamma også ville være med på tur, noe som var koselig. Måtte det et bilde til av henne også:
Så tok mamma noen bilder av meg, ei hulder i skogen som ho kalte det:
Når vi skulle hjem igjen begynte vi å snakke om han bestefar og tenkte tilbake på den måten han bestandig gikk på. Hendene på ryggen og lette steg. Og plutselig begynte mamma å gå akkurat likens:
Mamma fant ut at det var godt for ryggen, så kanskje det var litt mer til måten bestefar gikk på enn bare for å gå sånn?
Huset i Knutsliøya var en husmannsplass fram til 1948, bare grunnmurer til stua og fjøset nå står igjen. Området rundt huser er nå helt tilgrodd, men er en idyllisk perle nær Driva elv.. Første nevnte bosetning skriver seg tilbake til 1768 og grunneier hatt krøtter i området fram til ca. 1988.
Siden mamma også ville være med på tur, noe som var koselig. Måtte det et bilde til av henne også:
Så tok mamma noen bilder av meg, ei hulder i skogen som ho kalte det:
Når vi skulle hjem igjen begynte vi å snakke om han bestefar og tenkte tilbake på den måten han bestandig gikk på. Hendene på ryggen og lette steg. Og plutselig begynte mamma å gå akkurat likens:
Mamma fant ut at det var godt for ryggen, så kanskje det var litt mer til måten bestefar gikk på enn bare for å gå sånn?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar